Musikksmak er noe rare greier. Ja faktisk til dels helt merkelig. Jeg har alltid stått åpent frem fra boyband skapet og sagt at jeg ikke har noe imot en god smørrlåt fra backstreetboys etc. Men den siste tiden har det skjedd noe med min fremragende musikksmak. Før kunne jeg sitte i timer å bare høre Backstreetboys, kun avbrutt av en og annen Aqua+Basshunter låt – forferdelig mener nok du – Vel, jeg også.

Den siste tiden har jeg mer og mer gått mot rockehjørnet i musikkverden. Det litt mer P3-pregede musikkmønsteret viser seg godt frem i musikklisten min. Jeg har blant annet lagt min elsk på Superfamily, Kings of leon, Big Bang, Ida Maria og slike band. Riktig nok er listen min sterkt preget av radiomusikk – naturlig nok.

Ingenting tror jeg noen gang kommer til å klare å skille meg fra min elskede popmusikk som f.eks Michael jackson, jack johnson, fergie, the fray m.m. Men jeg skal virkelig si det at ting har forandret seg i det siste – men jeg mener vel strengtalt at dette bare er sunt. Kan være et aldringstegn, om det er lov til å si noe slik allerede i 20åra.

Hola!

Velkommen skal du være, til nok et nytt kapitel i unge baarli’s bloggkarriere. Hvis du var så heldig å få med deg den tidligere seansen tenker du nok “er det mulig? skal han starte igjen? huff å huff” – vel, ja. Det stemmer. Igjen sitter jeg bak tastene, klar for å skrive en masse ubetydelige paragrafer fra mitt liv såvel som andres.

Vi kan jo starte med en rask recap, jeg avsluttet sist med å fortelle at jeg hadde tatt over roret i Radio Ski og i samarbeid med min gode venn Robert Flobergseter skulle vi sette alle kluter til for å få stasjonen opp å gå. Noen månder senere innså vi at markedet og resursserene lagt til rette for å lykkes rett og slett var ikke eksisterende – det fikk oss igjen til å begi oss ut i det ukjente for å lete etter nye utfordringer. Robert havnet bak kassa i Ica i påvente av studiestart mens jeg havnet bak en resepsjonsdisk på Scandic Hotell i Høvik, Bærum.

Det var ikke det faktum at vi ikke klarte å håndtere Radio Ski som fikk oss til å finne ut at vi måtte finne på noe nytt, for når programsiden endelig var på plass og vi kunne begynne å bygge videre på noe som allerede begynte å få fotfeste med div gode innslag i samarbeid med blant annet Jimu Treningsenter i Ski, så ble det satt usannsynlige krav til oss for å selge radioreklame. Hverken jeg eller Robert har noen erfaring innenfor salg og til tross for vår unge alder og mangel på erfaring ble kravene stadig fremsatt som mer eller mindre en ren dødsdom. Vi klarte å samle noen kunder men ikke på langt nær de budsjettene som var satt opp fra sentralt. Vel, det gikk som det gikk og vi innså at vi bare kastet bort tiden med videre forsøk. Dermed kastet vi oss ut i et helt annet marked begge to. Du skal ikke si at mine radiodager er over, for det er det ingen garanti for. Jeg har en lidenskap for radio som jeg ikke har opplevd for noe annet her i livet og jeg er sikker på at jeg vil kaste meg på radiobølgen så fort en mulighet som er lokkende nok dukker opp. Men så er det slik at man ikke kan flytte 3 ganger i året for å drive med dette heller. Man må faktisk få en mulighet som har basisen som skal til for å overleve.